ER SÅ MYE JEG SKULLE HA GJORT..

Vel, nå er det nøyaktig 1mnd, og 3dager igjen til jeg skal gifte meg. Og jeg syns personlig at det er myyye igjen som skal på plass.. Hjelpe meg, holdt på å få sjokk da det gikk opp for meg at det var februar idag! Hva skjer med dagene?? De bare flyr avgårde!

Så hva gjør man når man er skikkelig stressa og ikke har noe sted å gjøre av segg? Jo, man jobber - og gjør husarbeid. Og med denne "man", mener jeg "meg", som i at jeg gjør alt dette her for å slippe å tenke på hvor mye annet jeg egentlig skulle ha tatt fatt i... Gjør dette meg til en maskråke hjemme? Ja. Og hvordan da? Vel, nå skal du høre - når man kommer hjem fra jobb og setter seg ned for å se tv, er det ingen andre å dele denne "stressa-greia" med enn mamma og pappa. For, du vet, de er jo nærmest, og de lytter, for du er jo dattera deres, sant. Og jeg smører ikke på når jeg skriver at jeg prater hull i huet til mamma av og til altså! Og det verste av alt - hun sitter der enda og lytter, og lytter, og lytter.. Tålmod er noe jeg ikke har arvet, ser jeg. Jeg hadde gått lei meg sjøl for lenge siden jeg!

Og min stakkars forlovede får aøt gjennom teefonsamtaler etter telefonsamtaler, meldinger etter meldinger... Joda, kan trygt si at man begynner å føle på seg at det bare er nøyaktig 1mnd og 3 dager igjen... men hey, dette kommer til å ordne seg! For det har mamma sagt!.